Lillies topp og en aldri så liten undring.....

Nok et plagg etter favorittheftet er ferdig. Denne gang vart det Lillies Topp, en aldeles nydelig vest! Den heldige mottakeren er ei jente på 3,5 som nettopp har blitt storesøster, og strengt tatt er det jo dei eldre søskena som trenger litt oppmerksomhet..:o) No høyrer det med at det nye tilskuddet fikk Clara-kjolen omtalt her så ho lei ingen nød ;o)

Berre elsker denne, og ny gul er på pinnane til minsta. Som og har bestilt den i rosa, i tillegg til at eg gjerne ser for meg ho må ha den i en vinterfarge til høsten og....og....og...og... ;o)
Denne er strikka i Drops baby merino på pinne 3. gjekk med rundt 110 g, -i allfall akkuratt sånn at en måtte ut og kjøpe et ekstra nøste der det meste er igjen....Det var det restegarnlageret då.....

Desse to mønstra er grunnen til at eg drar heftet med meg kor enn eg reiser, og det er rett og slett begynnt å bli slitt....

Så var det den undringa då.....etter å ha drukna inn i bloggverdenen på dei mest fantastiske og kreative blogger må eg berre spør, -kor får folk all den strikke-tida si fra...?? Fra en tirsdag til den neste kjeme det nytt innlegg, "har strikka en mariusgenser". Så enkelt, så lett. Og i voksen str så klart.
Eg har vore veeeeldig mykje på reis i det siste, og der blir der stort sett flystrikking, men blir jo fort nåken timer av det, og einaste eg har klart er å strikke bolen på tre Lillies topp'er (der to va havari og den 3. håper eg å komme litt vidare på.....snart...). Jaja, og en barndomsgenser i denne fargen der hetta og sammenvening i underarmane gjenstår. Men likevel, -not even close til en mariusgenser....! Og det på over tre veker..!

Ikkje skjønner eg, men nåken får det til....og eg skulle så GJERNE visst korleis :o))